Trapper


Høye trapper kan virke uoverkommelige.

Slik kan også forventninger tårne seg opp foran oss. De lurer overalt og forteller oss hvordan vi skal oppføre oss, hva vi får lov til å si, hvordan vi skal føle. Hvordan vi skal utføre oppgavene våre, hva vi kunne gjort bedre, at vi burde rekke mer. Vi skal klare det meste, og helst så perfekt som mulig. Og vi prøver å imøtekomme alle disse forventningene utenfor og inni oss selv så godt vi kan.



Men av og til blir det for mange krav. I de største trappene kan du lett miste motet. Og så går det nedover istedenfor oppover.



Da er det lurt å slakke på kravene. Stopp opp og lytt til deg selv. Hvor mye du klarer, vet bare du. Det du gjør, er uansett godt nok. Stol på det. Ikke la deg definere av andre.



Det er lov å gå i små trapper, i eget tempo. Du velger veien selv. Og gi deg tid til å hvile innimellom, slik at du igjen kan fortsette med nye krefter.


Kommentarer

  1. Hei Sylke! Herlig skrevet om trapper! Går noen trapper for tiden med mor som bare vil hjem fra Bo og service senteret. Det er som å gå opp og ned trapper hele tiden. Håper hun venner seg til å være der. Klem til deg!

    SvarSlett
  2. Liker bloggen din veldig godt. Du skriver om viktige ting. Jeg tror du ville likt boka "Veronika vil dø" av Paulo Coelho. Har du lest den. Den handler blant annet om det å gjøre seg fri fra alle disse forventningene.

    SvarSlett
  3. BV: Hyggelig å høre fra deg! Det er litt av en overgang for din mor og deg... Lykke til med trappene! Det vil nok gå seg til etter hvert! Klem til deg også!

    Grete: Har lest boka for noen år siden, men husker dessverre ikke så mye av innholdet. Kanskje på tide å lese boka en gang til... ;) Koselig at du stikker innom!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Om du har problemer med å kommentere, kan du prøve å logge inn på din egen blogg først, og så komme tilbake hit igjen :)

Populære innlegg