Det er utrolig å se hvordan enkelte trær kan bøye seg. Det virker som umulig akrobatikk.
Av og til er det også slik med oss mennesker: vi må bøye oss, tilpasse oss. Det oppstår situasjoner i livet som krever omstilling.
Men hvor tøyelige er vi egentlig? Det finnes en grense. Du kan strekke deg langt for å gjøre andre til lags, men plutselig merker du at du er i ferd med å viske ut din egen identitet. Og da kan det være like før du knekker.
Det er ikke for sent. Kanskje du bør rette deg opp igjen. Gå et skritt tilbake. Du vet hva som trengs når du kjenner etter. Hvem er du?
Takk for den påminnelsen! Det er kloke tanker illustert av en nydelig bildeserie. jeg kjenner meg igjen i den beskrivelsen. Det gjør nok mange kvinner.
SvarSlettHei kjære du !
SvarSlettFor et fint og tankevekkende innlegg. Vakre bilder og fine ord å ta med seg.
Ønsker deg en fiiin tirsdag, i morgen går premien in i posten :-)
Klem, Nostalgia
Dette var ord til ettertanke..
SvarSlettHa en fin dag:)
Nydelig bilde og nyttig påminnelse.
SvarSlettNaturen har en evne til å begeistre oss og ta vare på oss.
Jeg er avhengi av skogturene mine.
Ha en fin dag, her i sør hølje-regner det i dag.
Dette innlegget gjorde inntrykk på meg...du er så flink til å forklare ting om livet ved hjelp av bildene dine. Utrolig bra! Tror nok mange av oss strekker oss litt for langt, ja. Går på kompromiss med oss selv bare for å tilfredsstille andre og leve opp til deres forventninger. Det kan bli vondt i lengden. Det er så viktig å tørre å være seg selv. Ha tro på seg selv og og heller være med å inspirer enn å dilte etter og være som alle andre.
SvarSlett