Morgen


Morgen


En ny morgen

Gardinene
blafrer lekent
foran det åpne vinduet

Vårluften
velter inn
gjennom det tynne blomsterstoffet

Kroppen min
er støpt i sement
et tredimensjonalt bilde
av seg selv
en statue

Hvor gammel
kan en statue bli?
Muligens tretti
eller trehundre år
kanskje overlever den
seg selv

Den er
og har vært
ung og gammel
samtidig

Noen retter meg opp
dytter meg i stående stilling
løfter meg ut
i hagen
støtter meg opp
mot husveggen

Langsomt
tar vårsolen tak i meg
bryter opp tanker og kropp
brekker sementmassen i biter
med sine helende strålefingre

Jeg faller sammen
i en haug
på gresset
det dunster av jord
det lukter liv
vår
begynnelse

Jeg våkner
samler delene
setter lemmene omhyggelig
på plass
tegner et smil
på den bleke munnen

klar til å møte verden




(Sylke Feldhusen 1998)

Kommentarer

Villblomsten sa…
Nydelig bilde og dikt :-)
virkpia sa…
En mycket vacker dikt som berör ...
Røsslyng sa…
Verkeleg eit tenkjedikt! Og godt å lesa! Du er flink:) Og tusen takk for fine ord på bloggen min!
sigrid sa…
Vakkert!

God helg til deg :-)
Anne Britt sa…
Ordene dine griper meg,
de er vakre og tankevekkende. Nydelig bilde også. Ønsker deg en riktig god helg! Medmye sol, mye vår og mye energi.
Smykkas sa…
Nydelig. Jeg får si som jeg har sagt før:

Du er en mester med ord og bilder. Takk for at du deler det med oss.

Klem
Rett og slett vidunderlig!!
God Vår Sylke!!
Varm klem fra Lokki

Populære innlegg