Inntrykk fra Bryggen

På vei gjennom de trange passasjene ved Bryggen i Bergen blir jeg satt tilbake til en annen tid.

Takene hvisker til hverandre. De kunne fortalt meg alt de har opplevd, men holder det for seg selv. Vinduene gløtter på meg i smug. Dørene er stengte.

Ikke et menneske å se. (Bortsett fra mannen min, som ikke går i veien for mine bilder og som tar sine egne...) Det er tidlig søndag morgen, alt er stille. Ingen åpne butikker, bare majestetiske, gamle bygninger. Stemningsfullt og mystisk.

Takene snakker fortsatt lavmælt over hodet på meg mens det småregner. Men jeg forstår ikke hva de prater om. Meg, kanskje? Her og der slipper de inn litt lys fra en grå himmel.

Om kvelden andre dagen lyser sola mot Bryggen med en helt spesiell glød. Husene står tett sammen, som om de vil holde varmen. Akkurat som mennesker.